Kjære venner, her slutter min vei 

i en job som jeg langt fra er lei,

“But the Show must go on”!

(hvis jeg kan si det så’n)

når med dette, jeg takker for meg!!

Vi har elsket din smakk, smakk, smakk, smakk
og din jubel når svenskene sprakk.
Nå er den tid forbi
og vi kan bare si:
“Kjære Jon, 1000 HJERTELIG TAKK!”

Bestilles her

  • Hjem
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • RSS feed

Limerick regler

 

Har du selv lyst til å prøve deg på en limerick???
 
Skulle du selv falle for fristelsen å prøve deg på en limerick, kan vi hjelpe deg litt på vei.
 
Med velvillig assistanse fra ”Limerickens venner” bringer vi herved reglene, som en ekte limerick skal følge:
 
1. En limerick har 5 linjer (AABBA). Første, andre og femte linje (A-linjene) skal rime, det samme skal tredje og fjerde (B-linjene).
 
2. Linjene skal i rekkefølge ha 3-3-2-2-3 verseføtter.
 
3. Ingen linjer må begynne med en trykksterk stavelse; de må alltid begynne med én eller to trykksvake. Eksempel:
 
A)        Hvem som helst klarer saktens å finne
A)        et rimord som rimer på pinne,
B)        men for alle som tror
B)        at det kreves kun ord
A)        sitter limerick-seier’n langt inne.
 
Her begynner andre linje med én, de øvrige med to trykksvake stavelser.
For øvrig gir det seg selv at det mellom to trykksterke stavelser må komme to trykksvake hvis rytmen skal oppnås.
 
En linje kan ha en ”mannlig”, en ”kvinnelig” eller en ”flytende” utgang:
 
”Mannlig”:            Den topptrente gullkandidat
”Kvinnelig”:            Den topptrente gullkandidaten
”Flytende”:            De topptrente gullkandidatene
 
I dette skjemaet vises rytmen, antall verseføtter og de muligheter for variasjon som finnes når det gjelder stavelser:
 
(ta) ta tum - ta ta tum - ta ta tum (ta) (ta)
(ta) ta tum - ta ta tum - ta ta tum (ta) (ta)
(ta) ta tum - ta ta tum (ta) (ta)
(ta) ta tum - ta ta tum (ta) (ta)
(ta) ta tum - ta ta tum - ta ta tum (ta) (ta)
 
Om rimord: Et enderimord er bare ekte hvis konsonanten før siste trykksterke vokal er forskjellig fra enderimordene i de øvrige A- respektive B-linjer. Eksempler: pinne, finne, sinne, sittet inne. Derfor er følgende rim uekte: hoteller, steller, bagateller.
 
Om geografiske navn: Noen tror at første linje skal slutte med et stedsnavn. Det er ikke riktig. Hvis man bruker et geografisk navn, skal det imidlertid være ekte; noe annet er juks.
 
For øvrig: En god limerick kan være kjennetegnet ved en fantasifull ordbruk, behendige linjeoverganger og originalitet, samt et morsomt, vanndrivende godt eller absurd poeng, en krøll på halen av den femte linje. Det ligger ellers i limerickens natur at den gjerne må være litt på kanten, men plump – aldri.
 
Husk også… at limericker er best i små doser
 
Ovenstående er et utdrag fra ”Poeski for sportsidioter” v/Jon Herwig Carlsen og Nordigarden, Epoke forlag 2003.